Bruichladdich
Litt mer om det muntre destilleriet.
Tekst:
Arnt R. Steffensen
Foto:
Øystein T. Berntsen
“Bruichladdich? Oh, they are different. They are f...ing different from everybody on this planet!” Med dette i bakhodet ankom vi Bruichladdich og traff Mark Reynier.
Den friske karakteristikken kom i en bisetning, fra en distillery manager på Islay vi ikke nevner navnet på. Vi lurte på hvordan forholdet var destilleriene imellom. Vi fikk som svar at joda, de er konkurrenter, men de hjelper hverandre skulle det oppstå problemer, om man f.eks trenger noen reservedeler til maskineriet. Samtidig virker det som om alle har oppriktig glede av å komme med verbale lyskespark til de øvrige destilleriene så fort anledningen byr seg.
Historien om Bruichladdich skal vi ikke dra for grundig gjennom, skum heller gjennom destilleriartikkelen som du kommer til ved klikke her. Istedet setter vi direkte over til entertaineren, historiefortelleren, vekkelsespredikanten og ildsjelen Mark Reynier.
Broforbindelser
Mark Reynier er en mann med mye på hjertet, og generøse taleevner som kan formidle det. Vi innleder med generell småprat, man gjør jo gjerne det, og nevner at vi dagen i forveien hadde vært en tur på Jura. Litt uoverveid spør vi hvorfor det ikke er noen broforbindelse mellom de to øyene. Mark lyser opp, tar sats, griper emnet med entusiasme og innlevelse, og gir oss en halvtimes gjennomgripende innføring av Jura og Islays grunneierforhold, lokalpolitikk, befolkningens gjøren og laden, generell historikk rundt temaet, og drar paralleller til broen til Isle of Skye, med den problematikken som oppsto da de private eierne av broen tilsynelatende uventet forlangte bompenger. Konklusjonen er at det blir ingen bro mellom Islay og Jura, for ingen klarer å bli enige om noe som helst. Litt på siden av temaet vi hadde sett for oss for intervjuet, men for all del: Er det noe nordmenn kan identifisere seg med, så er det diskusjoner rundt bompenger og broforbindelser til små knauser i havgapet.
Ikke uventet pensles samtalen etterhvert over til whisky. Mark drar raskt igjennom den senere historikken, hvordan destilleriet ble stengt, og sakte men sikkert forfalt, før han sammen med lokale investorer og indietapperen Murray MacDavid kjøpte Bruichladdich i 2000. Oppriktig rørt beskriver han naboenes reaksjoner, som så på gjenåpningen som redningen for lokalsamfunnet. Om morgenen kunne han finne små steiner på trappen, som er en eldgammel måte for naboene å si: ”Vi vet hva dere holder på med, og vi setter pris på det.” Destilleriet er med sine 42 ansatte den største arbeidsgiveren på øya.
CIAs golfballer
Vi står i Bruichladdichs destilleributikk, Mark dytter oss bort til skrytealbumet, en glassmonter der alle destilleriets tapninger står utstilt (jepp, veldig stor monter). Ved siden av Bruichladdichs Links-serie, en serie single malts der kjente golfbaner preger etiketten, finner vi en boks golfballer med CIA-emblem. Vi husker hvordan en hel verden flirte for noen år siden, da det viste seg at amerikansk etterretning i lengre tid hadde overvåket Bruichladdich ved hjelp av destilleriets webkameraer, med begrunnelsen at destilleriet muligens kunne brukes til å produsere masseødeleggelsesvåpen. Men historien stoppet ikke der. En tid senere, etter at latteren hadde gitt seg, kom noen amerikanske gjester bort til Mark, de hadde bodd en uke på destilleriet, og med et glimt i øyet overrakte de CIAs offisielle golfballer. I og med at Bruichladdich per dags dato ikke er bombet sønder og sammen får vi tro at den amerikanske etterretningstjenesten etter å ha sjekket forholdene har blitt beroliget.
Side <1> <2> <3> <4>
Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet.
All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.
