Verdenspremière på Glenkinchie 12!
Et gammelt ordtak sier at man ikke skal røre ting som fungerer. Spennende da, å smake hvordan Glenkinchie har blitt, når Diageo oppgraderer standardtapningen fra ti til tolv år.
22.05.2007
Tekst:
Arnt R. Steffensen
I 1987 lanserte United Distillers, eller Diageo som de heter i dag, maltwhiskyserien Six Classic Malts, og revolusjonerte dermed brennevinsverdenen slik man kjente den. Tyve år siden i år, det er jo jubileum! Glenkinchie er et av de seks opprinnelige destilleriene i serien. Destilleriet fra 1837, som ligger drøye tre mil sørøst for Edinburgh, representerte det skotske lavlandet, med sin lette, gressaktige og elegante maltwhisky. Denne var ment å være en introduksjonsvennlig måte å møte maltwhiskyens vidunderlige verden.
Medaljegrossist
Historien viste så at selv om destilleriet oppmerksomhetsmessig kom litt i skyggen av de mer rabiate whiskyene fra vestkysten, vant den like fullt stor anerkjennelse. Glenkinchie har udiskutable kvaliteter som i stadig større grad forårsaker nikking blant maltwhiskyelskere- og eksperter. De siste årene har Glenkinchie oppnådd medaljedryss i internasjonale whiskykåringer, både for standardtapningen på ti år, og for Distillers Edition, med finish på Amontilladofat. Vi snakker med andre ord om en suksessoppskrift, som Diageo nå velger å forandre på.
Den siste tiden har de snust og smakt på Glenkinchie med både konsentrasjon og entusiasme, og funnet ut at destilleriets særpreg, med blomster og søtlige gresstoner, kommer mer til sin rett når whiskyen er ørlite grann eldre enn ti år. Og dermed sitter man en solfylt maidag med et glass av den nye Glenkinchie 12.
Whiskyen er så ny at det bare er et par prøveflasker har blitt spredt rundt i verden, den har ennå ikke blitt tappet på den nye flasken. Jajamen, Glenkinchie har fått nytt design også. Tappingen av den nye whiskyen skjer først i juni, så den kommer antagelig ikke før til høsten, når tiåringen begynner å gå tom. Men vi har bilde av det nye vidunderet, flasken ser både innbydende og tidsriktig ut.
Smaker den bra da?
I forkant av Glenkinchie’n har det vært en liten smaking, og blitt servert bl.a kraftfulle størrelser som Distillers Edition av både Caol Ila, Oban og Talisker, så det er med en viss nysgjerrighet man undrer seg om Glenkinchie i det hele tatt vil klare seg, når den blir servert mot slutten av seansen. Jammen gjør den det!
Fargen er betraktelig mørkere enn den vanlige tiåringen, duften er mer kraftig og aromatisk enn det jeg forventer, med utpreget blomster og nyklippet gress. Den står fram! Stilen er lett og behagelig, samtidig som den er kraftig. Smaken er fyldig, overraskende insisterende med lang smak, og den åpner seg betraktelig med noen dråper vann. Av smaksnotatene fra Diageo fremheves dessuten vanilje, krem og sitrus.
Glenkinchie 12 klarer seg bemerkelsesverdig godt! Meget bra whisky, som det er all grunn til å glede seg til når den kommer. Den holder fremdeles 43 %.
Diageos smaksnotater
Appearance: Golden Brown.
Nose: Brisk, sharp and brittle. Complex and excellent; astonishing balance between sweet and dry. Frimer, drier notes from soft vanillins and crisp grape; sweeter, nuttier ones from malted barley and cask wood.
Body: Firm, light to medium.
Palate: Dry, after early biscuity-sweetness. Enormous malt character contrasts with thin fruitiness of the grape.
Finish: Very long, dry, oaky. Very faint peppery notes add spice.
Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet.
All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.
