Næs Whiskyfestival 2007
Vi er på whiskyfestival, i et landskap med bølgende kornåkre, innsjø med sjøorm, i et distrikt beryktet for illegal destillering. Men vi er ikke i Skottland, vi er på Hedmarken.
10.07.2007
Tekst:
Arnt R. Steffensen
Foto:
Frode Åkenes-Johnsen
”Høy!! Faen i hælvete! Melde meg på je, for svarte svingende, sjøl om det er for seint. Hjertelig hilsen Bjørn Olav.” Festivalsjef Ole Kjendlie viser fornøyd frem sms-en fra den siste påmeldte til Næs Whiskyfestival. Det er et par timer til dørene åpnes. Den whiskyinteresserte storbonden fra Næs er fornøyd med interessen for årets festival, den tredje i rekken, og går plystrende rundt med hendene på ryggen, mens frivillige ordner istand bord og 15 liter fiskesuppe til festivaldeltakerne. ”Festivalen er avhengig av stor dugnadsånd, for at noen få skal få ha det bra.”
Skibladner tøffer forbi
Med årets 19 deltakere tegner det til å bli deltakerrekord, etter fjorårets oppslutning med tre deltakere, som likevel var en klar fremgang fra 2005, da det kun var én deltaker, bonden sjøl, som satt på terrassen med whisky. ”Liten oppslutning det året” mimrer han, ”men stemningen var upåklagelig.”
Vi står på festivalområdet på Næs, på storbondens gård, som troner på en liten høyde omgitt av små skogholt og bølgende kronåkre, så langt øyet kan se. Ikke rart Mjøsområdet kalles Norges matfat. Utsikten ned mot Mjøsa er praktfull. Vi skimter Gjøvik på andre siden, og Mjøsas hvite svane, hjuldamperen Skibladner, tøffer forbi i et avslappet og sedat tempo.
Sjøormen i Mjøsa
Whiskyfestival på Næs (skrives strengt tatt Nes, men festivalgeneralen insisterer på å skrive den med æ), hvordan kom denne i stand? Kjendlie tygger på et kornaks og ser ettertenksomt ut mot de bølgende kornåkrene. ”På mange måter er det naturlig å ha en liten festival her. Mjøsbygdene er viden kjent for sin kornproduksjon, og sine lange tradisjoner innen illegal brennevinsproduksjon. Mye god kunnskap er nedarvet i generasjoner. Man har tradisjonene, utstyret og råvarene, mangler bare tillatelsen. Nesten som i Skottland for 200 år siden.”
”Til alt overmål har vi sjøorm i Mjøsa, det har ihvertfall vært det tidligere. Erkebiskopen i Nidaros, Erik Valkendorf, skrev brev til pave Leo X på 1500-tallet, der han klaget over sjøormene i Norge. Lange, mangefargede vidundre med hestehode. Han nevner også stanken av en sjøorm i Mjøsa som lå og råtnet på land. Assosiasjonene til Skottland er mange.”
Storbonden peker ned mot en lysegrønn åkerlapp litt nedenfor gården: ”Der nede dyrkes det bygg. Skal ned dit etterpå og stjæle noen gode favner, som vi skal bruke i dekorasjonsøyemed. Bonden som eig kønnet kommer forøvrig på festivalen, får håpe han itte kjinner det igjen. Hø-hø! Kanskje vi skal be ham fortelle litt om byggdyrking?”
En dannelsesreise
Næs Whiskyfestival er tildels lokal, stort sett er det naboer og kjente som kommer. Men det kommer også folk langveisfra, etpar stykker fra Oslo, samt etpar brumunddøler og øyinger (fra Helgøya). ”Håper det itte blir bråk med dom. Somme tider tér dom seg som dyr, når dom drekk.” Gamle motsetninger mellom bonde- og industrisamfunn lever i beste velgående.
I festivalheftet leser vi litt i forordet om festivalens hensikt. Arrangøren kaller det en dannelsesreise, og tar oss med på et tilbakeblikk, fra festene i bygdeungdomslaget, der man drakk hembrent, til senere ungdomsår med kjøpsprit som Koskenkorva og Bacardi. ”Ved nærmere ettertanke kan jeg vel ikke forestille meg verre rævgift enn Bacardi.” Siden avanserte han til cognac, og endelig nådde han målet for dannelsesreisen – skotsk maltwhisky. Hensikten med festivalen er å presentere maltwhisky for begynnere, og lære de som kan litt, litt mer. Samtidig er det sosiale aspektet viktig.
Etterhvert som ryktet har gått, både lokalt og blant utflyttede næsninger, har det vært stor pågang av henvendelser, og entusiasmen og nysgjerrigheten rundt arrangementet er stor. En tidlig ankommen deltaker myser på nosingglasset med utilslørt skepsis, men sier ingenting. Festivalens maskot, gårdskatten Trulte, strekker seg i solen. Utvalget av whisky på festivalen er begrenset, men tanken er å presentere hovedstilene innen maltwhisky, slik at deltakerne kan danne seg et bilde av hva alt oppstusset dreier seg om.
Epilog
Arrangementet var en suksess, med storfornøyde deltakere. En minifestival trenger da heller ikke være mer komplisert enn som så. En praktfull fiskesuppe innledet seansen, før det ble lett kåsering rundt temaet maltwhisky, med smaking og sammenligning underveis. Værgudene hadde sett i nåde til festivalen, det hadde regnet uavbrutt i tre uker, og startet igjen dagen etter festivalen, men på selve dagen skinte solen, og man kunne sitte utendørs.
Interessen og spørsmålene var mange, og mulig whiskymenigheten fikk noen nye medlemmer. Særlig inntrykk gjorde den i utgangspunktet whiskyskeptiske damen, som smattet med velbehag, men som syntes Talisker 18 ble litt tam etter hennes smak.
Talisker 18 ble forøvrig kåret til årets festivalwhisky med fem stemmer, med Aberlour 15 og Caol Ila 12 på delt andreplass med fire stemmer hver. Stemmesedlene måtte forøvrig telles opp to ganger, da det viste seg at antall stemmer og antall deltakere ikke stemte overens, noe som skapte en smule forvirring og furore. Man fant imidlertid ut av det, og lensmannen, en av festivaldeltakerne, slapp å gripe inn.
Næs Whiskyfestival er nok liten, men den er sannsynligvis Norges koseligste!
Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet.
All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.
