Stemningsrapport fra whiskymiddagen
Et hundretalls festkledte og vakre mennesker dro opp til Holmenkollen Restaurant sist fredag, for å nyte utsøkt maltwhisky i kombinasjon med de lekreste gourmetretter.
25.09.2007
Tekst:
Arnt R. Steffensen
Foto:
Øystein T. Berntsen
Forventningsfulle entret vi Holmenkollbanen fredag ettermiddag. En og annen dresskledt herre kunne observeres hist og her, og ganske riktig steg flere av sorten av t-banen med den stil og eleganse man kunne forvente. Lettere overveldet samlet man seg i resepsjonen på restauranten, der aperitifen Cutty Sark, en av de virkelig klassiske blends, ble servert. Chris Maile arrangerte middagen, et lite ”mens vi venter på whiskyfestivalen”-arrangement, stresset litt rundt med de siste detaljene, importører gikk rundt og strålte, man kjente igjen et og annet ansikt fra smakinger, og tittet litt på enkelte skotskkledte dignitarer, lurte på hvem de kunne være. Selv hadde jeg fryktet at det kom til å være en overvekt av dresskledte menn, men det var gledelig mange quinder til stede, ikledd sin fineste skrud.
Pomp og prakt
Til de muntre tonene av sekkepipe toget vi elegant forbi øvrige nysgjerrige restaurantgjester, som helt åpenbart lurte på hva i alle dager som foregikk. Festsalen var dekorert med bannere, sverd og skotske drapåer, og ga et inntrykk av høytidsstemning, pomp og prakt. Middagsarrangør Chris ønsket hjertelig velkommen, og innledet med The Selkirk Grace, en god gammeldags bordbønn.
Det var en femretters meny man skulle igjennom, ledsaget av fem forskjellige maltwhiskyer, som ble behørig presentert av importørene, spesielt artig var det at Douglas Murray fra Diageo Scotland hadde tatt turen over for anledningen. Kokken Anders Ellburg, som siste året har seilt opp til å bli selveste Whiskykokken, hadde lagt for dagen stor kreativitet, rettene vekket stadig mer høylydt begeistring og åtgaum etterhvert som måltidet skred frem.
Eksplosjon av smaker
Det startet med matjessildtartar med eggeplomme og rødbeter, en rett som høres enkel ut, men som i kombinasjon med Bunnahabhain 12 smeltet sammen til en eksplosjon av maritime smaker, og ble etter min personlige mening kveldens høydepunkt, i skarp konkurranse med de følgende rettene.
Kombinasjonen av røkelaksterte med kapers, ansjos og dill og Talisker 18 ble av mange trukket fram som en soleklar favoritt, og den rosastekte ringduen med ristede kantareller og ristet hvitløk og konsentrert sjysaus, gjorde en oppsiktsvekkende bra innsats for å matche Berry’s Own Selection Caol Ila 1982.
Den største overraskelsen var den første desserten, en karamellisert gorgonzola med fritert salvie. Dersom du tenker seg en crème brûlée, bare med en salt ostekrem istedetfor vaniljekrem, så har du den. Smaken var så overraskende og kontrasten mellom den salte osten og den søte karamellen gjorde at det ble helt stille i lokalet, det virket som gjestene nesten ikke skjønte hva som foregikk. Men retten var nydelig, og Benromach Traditional harmonerte vakkert til denne.
Avslutningsvis fikk vi den klassiske italienske desserten tiramisu. Jeg stusset i forkant litt på whiskyvalget, Ardbeg Almost There burde ha gode forutsetninger for effektivt å ta livet av en slik delikat dessert, men sammensetningen var perfekt.
Whisky i hånden, beina på bordet!
Chris Maile er som vi vet Keeper of the Quaich, men det finnes også Master of the Quaich. I Norge finnes det to Masters, Britt Engelstad er en av dem, og hun holdt The Loyal Toast, eller Kongens Skål. Musikalske innslag var det opptil flere av, Chris og hans muntre musikervenn Billy Fraser holdt en minikonsert midtveis i middagen, begge på sekkepipe, noe som brakte stemningen til store høyder.
Chris avslørte seg mot slutten i tillegg som sjelfull sanger, da han med følelsesladet røst sang ”Scotland Yet”, der alle stemte i refrenget ”I’ll drink a cup to Scotland yet, Wi’ a’ the honours three”, stående med whiskyglasset i hånden, og høyre fot på bordet, med den karakteristiske stolte knekken i nakken, som er så viktig i slike øyeblikk.
Når man nærmere midnatt avslutter middagen med å synge ”Auld lang Syne” som om man aldri skulle gjort annet, mett av både whisky og mat, rusler rundt og prater med folk, før man forsvinner ut i natten, så kjenner man en glede og takknemlighet for det privilegiet det er å kunne være med på en slik seanse! Vi gleder oss allerede til neste år! [eller kanskje det skjer noe allerede i februar? red.anm]
Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet.
All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.
