På slottsaudiens hos Diageo
”Et slott? Det er da slott her også, du kan dra på Akershus festning!” Kulturfraksjonen i Onlymalts møtte uventet motbør i redaksjonen under planleggingen av siste Skottlandstur.
15.01.2008
Tekst:
Arnt R. Steffensen
Foto:
Øystein T. Berntsen
På tampen av 2007 reiste vi på en relativt improvisert tur til de skotske høilande, nærmere bestemt Speyside. Erfaring har lært oss at det er lurt å gjøre avtaler i forkant, kanskje spesielt når man reiser utenom turistsesongen. En liten ringerunde til gode whiskykjenninger ga oppmuntrende resultater, og en invitasjon til å besøke Diageo på Drummuir Castle dukket opp. Informerte kilder antydet at slottet var verdt et besøk.
Lommelerke i grøftekanten
Lettere opprømt av de gode nyhetene ankom undertegnede redaksjonslokalene, men ble møtt med behersket negativitet. Ingen hadde hørt om Drummuir Castle, og deler av redaksjonen uttrykte dyp og ektefølt bekymring for at det kulturelle aspektet et slottsbesøk innebar ville binde opp dyrebar whiskytid, det var tross alt snakk om en hel formiddag, og det var ikke en så veldig lang tur. Det ble dessuten mer enn antydet at fisefine slottsbesøk ikke harmonerte med den kjente og kjære sette-seg-ned-med-en-lommelerke-på-en-stein-i-grøftekanten-filosofien, som mange vil mene er selve kjennetegnet på en vellykket whiskyekspedisjon. Like fullt fikk slottsinvitasjonen etter noe diskusjon rørende oppslutning. Kronargumentet var at det ville være sensasjonelt, verdt en artikkel alene, om det skulle vise seg at et besøk på Diageos representasjonsslott i hjertet av Speyside ikke innebar en dram eller to.
Drummuir Castle ligger ugreitt til for de som er tilhengere av de fordeler kollektivtransport medfører, men så er da heller ikke slottet åpent for publikum, og slipper å ta hensyn til den slags trivialiteter. Bah! Vi lurer underveis på hvordan vi skal komme oss dit, bil har vi ikke, og Speysides eneste taxi er på verksted, og vi har virkelig ingen formening om eksakt hvor slottet ligger, vi finner ikke Drummuir på noe kart, men har fått forsikringer om at det er i nærheten av Dufftown. Imidlertid har vi alltid hatt gode erfaringer med skotsk gjestfrihet og serviceinnstilling. Første gangen vi besøkte Dufftown kjørte B&B-verten vår oss til en oppsiktsvekkende avsidesliggende pub han hadde all grunn til å anbefale, og hentet oss utpå kvelden. Det var naturlig å velge Morven Inn B&B også på denne turen, og jammen tilbød verten seg å kjøre oss opp til slottet. Kjernekar!
The long and windy road
Det skotske været viser seg fra sin mer temperamentsfulle side denne dystre tirsdag formiddagen tidlig i desember, det blåser nordavind fra alle kanter. Vanligvis skinner solen når Onlymalts er på tur, men denne gangen slår det gamle slagordet til: Om du er lei været i Skottland, bare vent fem minutter, så blir det væromslag. Turen går ut av Dufftown, og opp et lite dalføre i retning nordøst, gjennom tette skogsområder, opp mot fjellene. Nede i dalbunnen kan vi skimte en enkeltsporet jernbanelinje og en liten elv. Forsøksvis grundige kartstudier i etterkant tyder på at elven bærer det klukkende navnet Strath Isla, og beveger seg i retning Keith, der elven for øvrig har gitt navn til et av Skottlands vakreste destillerier.
Vi tar av fra det man med en viss velvilje kan kalle hovedveien, kjører opp en lang skogsvei i retning slottet. Plutselig bryter sola igjennom for første gang den dagen, og lyser opp store, velstelte gressplener og jorder. Eldgamle og mosegrodde trær forteller oss at dette er et sted med historie og tradisjoner. Nonchalant tusler kuer av arten Highland Cattle omkring, kveget med den umiskjennelige Beatles-looken, udiskutabelt verdens tøffeste kuer.
Vår mann Gregor
Drummuir Castle ble bygget i 1847 for Admiral Archiebald Duff, som tjenestegjorde under Lord Nelson. Den staselige og romantiske bygningen i skotsk-viktoriansk stil minner litt om slottet i den britiske tv-serien som gikk for et par år siden, ”Kar for sin kilt”. Gregor Cattanach er vår vert for anledningen, han er en trivelig kar i trettiårene, og er en av Diageos tre International Brand Ambassadors, og har vært i Diageo i syv år. Han forteller at mye av arbeidet hans i dag går ut på å trene opp folk innen whisky, og reise rundt og holde smakinger.
Mens vi snubler over en haug med golfbager som ligger skjødesløst henslengt i inngangspartiet forteller Gregor litt om Drummuir Castle, og hva de holder på med der. Slottet brukes til representasjon, til møter og kursvirksomhet for Diageos ansatte, og har 22 soverom. En stab på 15 personer sørger for bevertning av vått og tørt, og for den generelle driften. Det er ikke Diageo som eier slottet, de leier det av en familie som bor rett rundt svingen. Familien er fornøyd med leietakerne, som holder liv i stedet, og sørger for at ikke så rent få go’flasker finner veien til dem, sammen med husleien.
Bla om til neste side ->
Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet.
All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.
