Søk i artiklene

Hurtigleksjon med Jon Bertelsen
Konjakk-Jon gjestet Dr. Jekylls Pub i Oslo for å vise frem noen av whiskyene han har i stallen og for å gi oss et innblikk i sjargongen han ofte bruker.

12.03.2008
Tekst: Bjørn Skauge Foto: Bildene er rappa fra andre steder

Litt i underkant av 30 personer hadde funnet veien til Dr. Jekyll’s pub for å få en liten presentasjon av whiskyene fra House of Cognac, importfirmaet til Jon Bertelsen, som kanskje er mest kjent for sine konjakker. Da var det særdeles godt for all whiskyfansen som hadde samlet seg i lokalet å høre at han egentlig ikke hadde så mye konjakk hjemme, der var det visstnok mest whisky.

- Det er mer moro å skjenke whisky framfor konjakk til gjester. Det er så mange distinktive forskjeller blant whisky og det er lettere å vise de fram. Av alle konjakkene som finnes kreves det veldig mye av smakeren for å kjenne forskjellene på alle sammen.

House of Cognac har naturligvis mye konjakk i sortimentet, men de har også i skrivende stund 70 maltwhiskyer inne på bestillingsutvalget, blant annet whiskyene fra Bruichladdich, Springbank og Arran. Felles for de er at de gjerne er beskrevet med ord som ”høy konsentrasjon, transparent stil, godt råvarepreg” av importøren selv. Men hva betyr så det? Dette er ord og uttrykk som er lettere å vise enn å forklare, mener Bertelsen, og for anledningen hadde han tatt med seg syv whiskyer for å vise hva han mener, hvorav en av de var motsatsen, og ærlig nok, en whisky han selv ikke synes stort om.

Den første whiskyen vi blir introdusert for er en ung Glen Douglas fra destilleriet Loch Lomond.

-Denne whiskyen er såpass lett og enkel at den kan godt drikkes som en blend. Den kan gjerne serveres som en drink, som en aperitif, med litt is i et vanlig tumblerglass. Den smaker korn og ettersmaken varer ikke så lenge, en utmerket før-middag-drink. Men den har det råvarepreget jeg er på jakt etter og den har nesten ingen fatkarakter. Enkel og grei og rett fram, og det er whisky som det her jeg gjerne vil selge og vise frem.

Videre forteller han at hans bastante smak har ført til at noen faktisk har kommentert at enkelte whiskyer kjennes ut som en av ”hans whiskyer”, noe han synes er en stor ære. ”Om jeg har whisky for enhver smak? Nei, jeg har whisky for min smak.”, sier han med et smil om munnen.

Derfra blir vi loset gjennom Glen Scotia og Bruichladdich 12, og vi begynner såvidt å finne en fellesnevner. Whiskyene er lette og rene i stilen, smaker malt, og har ikke så veldig mange andre smaker grunnet et veldig lite fatpreg, whiskyen er transparent. Fordi han ønsker et lite fatpreg i whiskyene sine, holder han seg stort sett til bourbonfatlagrede whiskyer. Mens vi lukter, smatter og smaker, prater Jon ivrig og entusiastisk videre.

-Med høy konsentrasjon mener jeg lang ettersmak. Transparent stil og godt råvarepreg er lettere å forklare som det motsatte av et veldig sterkt fatpreg. Mange whiskyer lider av at de enten er satt sammen av mange forskjellige batch-er, eller at de har for stort fatpreg, akkurat som at noen forsøker å skjule noe. Glen Scotia har også en vanlig tapning, 40% og tilsatt karamell, men den har ikke jeg tatt inn. Man kan si hva man vil om tilsetning av karamell, men det smaker noe. Det samme gjelder kuldefiltrering, ved å filtrere fjerner man stoffer og oljer som er med på å prege whiskyen, og er det et godt destillat, ødelegger man noe av det gode destillatet ved kuldefiltrering.

-For å vise hvordan jeg mener en whisky ikke bør være har jeg tatt med en whisky jeg absolutt ikke liker. Dette er en Glen Dullan, 1993, avsluttet på Tempranillo rødvinsfat fra Rioja.

Jon tar en sipp, ruller whiskyen rundt i munnen, spytter ut og utbryter lett sarkastisk:

-Ja, denne smaker....tre, tre, fat, tre, fat, tre, tre...og fat. Dette er ødelagt whisky og beviser at rødvinsfat har ingenting med whiskylagring å gjøre.

Uttalelsen fører til latter i salen, og vi kunne ikke være annet enn enige heller. Denne whiskyen var knusktørr, ja, tresmaken var så fremtredende at vi for første gang kastet oss over vannglasset for å reparere skadene whiskyen hadde forårsaket.

Deretter går turen til Arran og en sherryfatlagret tapning derfra. Bertelsen sier at dette er en god sherrytapning siden sherrypreget ikke er så sterkt, og at man fremdeles kan finne en del av malten som var så tydelig med de andre whiskyene vi hadde smakt.

Så var turen kommet til Springbank og en bourbonfattapning som holdt 57%.

-Springbank er et lite destilleri som produserer i små mengder. Dermed vil også kvaliteten endre seg noe. Vi har et veldig godt parti av Springbank 10 ute nå, men den vi hadde for en tid tilbake var ikke så bra. Akkurat nå har vi et ganske dårlig parti med Longrow 14, men forrige runde var mye bedre. Stort sett synes jeg Springbank holder høy kvalitet, men den er også variabel. Men jeg synes det er spennende også med variasjon mellom hver tapning.

Siste whisky ut var en kraftig røyket Croftengea fra Loch Lomond, og temaet blir røyk.

- Denne er ganske kraftig røyket, 50 ppm, og er oppe på Ardbeg-nivå, men denne whiskyen er ikke fra Islay. Jeg tror det kommer til å bli mer og mer vanlig at vi ser sterkt røyket whisky fra andre regioner i Skottland.

- Torv er ikke torv, det er forskjell mellom torven på Islay og torven på fastlandet. Torva på Islay har en medisinsk karakter, tjæreaktig. Torven på fastlandet gir mer bål og brente vedkubber.

Og med det var det slutt. Gjennomgangen av disse syv whiskyene hadde gått utrolig fort. Jon hadde pratet som en foss gjennom tre kvarter, og nå var det tid for spørsmål. Inntrykkene hadde vel ikke helt senket seg enda, så det var ingen spørsmål akkurat der og da, men hadde han ventet litt, så tror vi praten hadde sittet løst i forsamlingen.

Ingen tvil om at Bertelsen er en kunnskapsrik kar med sterke meninger, klokkesterk tro på sin egen smak og en stor formidlingsvilje- og evne, og vi erfarer at jo mer vi får vite om denne drikken gjennom andres synspunkter, jo mer spennende blir denne verdenen.

Smakinger og leksjoner med andre whiskypersonligheter fortsetter på både Dr. Jekyll, Whiskybadet og Republic i tiden fremover, så følg med, bli med, og skål for whisky!

Anbefalt videre lesning
Dersom du akkurat har begynt på det fortryllende eventyret som kalles whisky, kan det muligens bli litt voldsomt med alt snakket om karamell og filtrering. Derfor anbefaler vi på det sterkeste å lese vår lille hyllest til whiskymytene.

Arran, Bruichladdich og Springbank på Vinmonopolet:
Arran 10 (varenr 10232, kr 449,-)
Springbank 10 - 100 proof (varenr 20599, kr 699,-)
Springbank 10 (varenr 45387, kr 527,-)
Bruichladdich 12 (varenr 45832, kr 499,-)
Springbank 15 (varenr 41392, kr 954,-)
Springbank 16 - 1991, Rum Wood (varenr 49703, kr 1066,-)
Bruichladdich 18 (varenr 49902, kr 799,90)
Springbank 25 (varenr 44152, kr 2800,-)
Springbank 32 (varenr 47996, kr 3250,-)
Hazelburn (Springbank) 8 (varenr 44375, kr 669,-)
Bruichladdich - 3D - Mòine Mòhr (varenr 13916, kr 615,-)
Bruichladdich - Full Strength, 2nd edition (varenr 44373, kr 639,90)
Arran - Jons utvalgte, 7 år (varenr 20367, kr 429,90)
Arran - 100 proof (varenr 49139, kr 599,60)
Arran - Sherry Cask Edition, 1998 (varenr 49140, kr 749,-)
Bruichladdich - 125th Anniversary (varenr 49138, kr 2299,90)
Bruichladdich - Waves (varenr 49702, kr 499,90)
Springbank - 1997 (varenr 49704, kr 925,-)
Bruichladdich - Legacy Series VI (varenr 49901, kr 2499,-)
Bruichladdich - 1991, Berry's Own Selection (varenr 50507, kr 850,-)

Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet. All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.