Søk i artiklene

Nye tapninger fra ”Closed Distilleries”
Det er noe forlokkende med nedlagte destillerier, å vite at man drikker historie, gylne dråper fra destillerier som stengte dørene for flere tiår siden, kanskje før man ble født.

24.04.2008
Tekst: Arnt R. Steffensen Foto: Øystein T. Berntsen

Mange har romantiske forestillinger, at nedlagte destillerier er vakre perler, at det kun er storkapitalens gjennomgripende ondsinnethet som er skyld i at dørene ble stengt. Prakteksempler på slike destillerier er Rosebank og Port Ellen. Det kommer ikke alltid godt frem at det tross alt var grunner til at man stengte mange destillerier, kanskje især på 1980-tallet. Noen destillerier var rett og slett middelmådige, i andre tilfeller måtte eierne tenke rasjonelt.

Survival of the fittest
La oss nå si at man på begynnelsen av åttitallet heter United Distillers og eier veldig mange destillerier. Bl.a har man hele tre stykker på Islay, Lagavulin, Port Ellen og Caol Ila, som alle produserer røykfull whisky. Men det er nedgangstider, og det produseres for mye whisky i forhold til det som selges. Tallenes tale er nådeløs, et av de tre destilleriene må stenge. Ingen bryr seg uansett noe videre om maltwhisky, det er blends som gjelder. Da stenger man Port Ellen, som likevel kan brukes til noe annet, de har allerede et malteri på stedet, og man beholder Caol Ila, som ble renovert og modernisert bare ti år tidligere. Slike tunge avveininger fant sted over hele Skottland. Noen destillerier måtte stenge for at andre skulle overleve. Hadde det vært Caol Ila som måtte stenge, hadde det sikkert vært like sagnomsust som det Port Ellen er i dag.

Men så, noen år senere, oppdaget verdenen maltwhisky. Etter hvert som verden hadde smakt seg gjennom de eksisterende destilleriene kastet de øynene på de som ikke fantes mer. Indietapperne kjente sin besøkelsestid, finkjemmet lagrene for fat fra nedlagte destillerier, og tappet det på flasker, noen kanskje mer ukritisk enn andre. Det hender jeg smaker en maltwhisky fra et nedlagt destilleri, Loch Whatever, og tenker at ”Jaja, det var kanskje like greitt at de stengte!”

Part des Anges
Noen som ikke tar lett på det er et fransk firma som heter Part des Anges. På norsk betyr det ”Englenes Andel”, dette blomstrende uttrykket som beskriver den grufulle prosessen som finner sted når millioner på millioner med liter med utsøkt whisky fordamper gjennom eikefatet hvert år, uten at andre enn de forvorpne skotske englene får glede av det. Part des Anges er et firma som beskjeftiger seg med edle dråper som champagne, cognac, rom, cachacha, og altså maltwhisky fra stengte destillerier, som de selger under det kanskje litt fantasiløse navnet ”Closed Distilleries”.

Til å snuse seg frem til de virkelig gode whiskyene har de fått med seg på laget et knippe gode neser, blant dem ikke ukjente Martine Nouet og master blenderen fra Chivas Brothers. De reiser rundt og finner utsøkte enkeltfat hist og her, disse tappes på flaske, som seg hør og bør cask strength og ikke-kjølefiltrert.

Mannen som kom ut av det blå
Det var et par timer før åpningen av Oslo Whiskyfestival 2007 at en kar plutselig dukket opp, vi får vel si ut av det blå, i og med at evenementet fant sted på Høyres Hus. Han lurte på om festivalsjef Chris Maile hadde tid til å ta en titt på noen whiskyflasker han vurderte å importere. Port Ellen var en av dem. Vi var i nærheten, og Chris vinket oss inn på et siderom: ”Sjå ka han karen her har!!”. Karen het Knut Bakken, var vinimportør, og lurte på om flaskene var noe vi trodde kunne ha livets rett på norske pollister. Vi var selvsagt entusiastiske og positive, og sa at dette måtte han bare få inn for enhver pris. Og som sagt, så gjort. Litt forsinkelser ble det jo, men da flaskene først ble tilgjengelig, så ble de revet bort, og på uventede steder. At godsaker havner i Bergens spesialpol i Valkendorfgate har vi østlendinger resignert vent oss til, men at interessen for smale whiskyer er så stor på Nesodden og Koppervik (!) er gledelig, om enn uventet. Spesialpolet på Briskeby i Oslo fortjener derimot et Bah! Trippel Bah!!!

Nye tapninger til Norge!
Og nå er det altså nye forsyninger på gang fra Closed Distilleries, nye tapninger som kommer i mai. Knut Bakken forteller at han kun tar inn 48 flasker av hver sort, det høres kanskje ikke så mye ut, men med tanke på at det kun kommer 200 – 250 flasker ut av et fat, så er det egentlig ganske imponerende.

Dette er de tre nye variantene som kommer i mai:

Dallas Dhu 1980, 26 years
Cask 2107, 57,6 %
Dallas Dhu ble grunnlagt i 1899, i byen Forres i Speyside. Et anerkjent destilleri som stengte dørene i 1983, og er i dag et whiskymuseum.

Glenlochy 1980, 27 years
Cask 2826, 58,3 %
Glenlochy ble grunnlagt i 1898, i Fort William, ved foten av Ben Nevis. Stengt med ujevne mellomrom før det til slutt ble nedlagt i 1983.

Banff 1971, 36 years
Cask PDA 364, 53,7 %
Banff ble grunnlagt i 1824, og er kanskje mest kjent for en episode under andre verdenskrig, da tyskerne bombet et whiskylager, med det som resultat at titusenvis av liter whisky rant utover markene, buskapen ble ifølge folkloren synlig beruset. Banff ble også nedlagt i 1983.

Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet. All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.