Audiens hos The Macallan
Vi husket den rolige atmosfæren fra første gangen vi besøkte destilleriet. Litt overrasket ankommer vi The Macallan og ser at stedet er omgjort til en bråkete byggeplass.
02.05.2008
Tekst:
Arnt R. Steffensen
Foto:
Øystein T. Berntsen
The Macallan er et av de virkelig store og ærverdige navnene innen skotsk maltwhisky. (Heretter omtalt uten ”The”, for å skape en uformell og hyggelig atmosfære.) Det tradisjonsrike destilleriet fra 1824 ligger i hjertet av Speyside, en passelig spasertur fra landsbyen Craigellachie, på den andre siden av elven Spey. Det var sent i fjor høst Onlymalts ruslet ned den lange innkjørselen i retning Macallan. Det var ikke første gang, vi var her for seks-syv år siden, det var det aller første destilleriet vi besøkte, selveste jomfrudestilleriet, som sådan et sted man selvsagt husker med glede. Ikke mange destillerier har vakrere omgivelser. Det er åsrygger, små skogholt og beitemarker så langt øyet kan se, et stille og fredelig område, der fuglekvitter og vindens sus kunne nytes i rause porsjoner. Men det var den gang. Idet vi nærmer oss hører vi maskinbråk og stigende larm, og observerer en voldsom aktivitet.
Gravemaskiner og whiskyfat
Destilleriarbeiderne som utfører sitt edle virke med den ro og verdighet som situasjonen krever er i håpløst mindretall. Macallan er nemlig inntatt av anleggsarbeidere. Det virker som om alle går mer eller mindre i veien for hverandre, selv om stemningen, som alltid på et skotsk destilleri, tilsynelatende er gemyttlig. Det vrimler av folk, de bjeffer ordre og beskjeder til hverandre. Nye bygg reiser seg, vi ser snekkere i ferd med å legge tak på det som ennå bare er et skjelett av et hus. Det er anleggsmaskiner overalt. Traktorer, lastebiler, gaffeltrucker, sementblandere. Vi ser en armada av gravemaskiner i full aktivitet på området bak destilleriet. Bare noen whiskyfat som tilsynelatende skjødesløst er plassert hist og her vitner om at det er et destilleri vi er på. Macallan er gjort om til en byggeplass. Det virker som det råder et fullstendig kaos. Hva skjer, er det oppussing for å tekkes masseturismen? Holder gravemaskinene på å anlegge parkeringsplass for turistbusser?
Under besøket får vi audiens hos Alexander Tweedie, meget travel distillery manager, stadig avbrytes vi av bygningsarbeidere og andre som kommer inn på kontoret hans, den ene mer stresset og oppkavet enn den andre. Det viser seg at Macallan holder på å utvide destillerikapasiteten så det merkes.
Gamle stills blir som nye
Eieren Edrington Group har spyttet inn 40 millioner friske pund. Seks nye modningslagre skal bygges, og destilleringskapasiteten utvides fra 15 til 21 pot stills. Vi titter inn i det gamle destillerihuset, støvete og nedslitt, og skimter noen gamle pot stills. Disse skal igjen tas i bruk, men både huset og stills’ene må pusses opp etter alle kunstens regler, etter ikke å ha vært i bruk på flere tiår. Seks nye gjæringskar (washback) i oregon pine skal anskaffes, pluss nye meskekar (mash tun) i stål. Store gjenstander som de lurer litt på hvordan de skal få inn, uten å måtte demontere bygningene.
Tweedie forteller stolt at utvidelsen vil øke kapasiteten fra 6,2 til 8,5 millioner liter whisky i året. Det meste av arbeidet skal være ferdige i løpet av høsten 2008. To av lagrene blir ferdig i november, og ytterligere fire lagre i løpet av de neste årene. Troen på fremtiden er absolutt til stede, og salget av Macallan har da også bare gått én vei etter at de lanserte serien Fine Oak. Tweedie har vært på Macallan i tre år, tidligere var han på Glengoyne, Glenrothes, Tamdhu og Bunnahabhain. På Bunnahabhain ansatte han for øvrig i sin tid John MacLellan, dagens destillerisjef. Den gangen var han bare en fisker, forteller han med et flir.
Nytt besøkssenter?
Muligens bygger de et nytt besøkssenter også når de nå først er i gang. Macallan har rundt 15 tusen besøkende i året. Det er rett nok beskjedent sammenlignet med f.eks Glenfiddich, som mottar godt over hundre tusen besøkende per år, men Macallan har ikke noe ønske om å bli et ”busslaster-med-turister-kind-of-place”.
Sjefen for besøkssenteret er en hyggelig kar ved navn Alec Reid, han er vår guide for anledningen. Han tar seg god tid til å vise oss rundt, og viser oss en og annen artig overraskelse underveis. For eksempel ser vi det vanvittige musikkrommet i Easter Elchies, med kompressluftdrevet gigantisk lirekasse. Easter Elchies er den staselige gamle bygningen i streng baronistil, selve symbolet på Macallan. Den tidligere destillerieieren Roderick Kemp går igjen i gangene, temperaturen i rommene kan plutselig synke, og voldsomme vindkast feier gjennom huset, selv om alle dører og vinduer er lukket. Man klarte ellers å avbilde bygningen speilvendt på alle Macallans produkter da man pusset opp logoen. En japansk bartender gjorde dem oppmerksom på det, noe som førte til stor ståhei.
Bla om til neste side ->
Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet.
All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.
