Audiens hos The Macallan (side 2)
Tekst:
Arnt R. Steffensen
Foto:
Øystein T. Berntsen
Brølende pot stills
Vi vises rundt på destilleriet. 50 tonn maltet bygg brukes hver dag. Tidligere brukte Macallan kun den gamle byggsorten Golden Promise. Denne byggsorten brukes også i dag, men de har i større grad gått over til byggsorten Minstrel. Vi ser hvordan nydestillatet ledes til en stor tank på 200,000 liter, og useremonielt fylles på eikefat med en bensinpumpelignende sak, før eikefatene brutalt og uvørent veltes avsted. Etter modningen på eikefat helles whiskyen over på en enorm tank, der den skal blandes sammen med whisky fra andre fat i fire måneder, prosessen som kalles âmarryingâ. Her vannes også whiskyen ned til ønsket alkoholprosent, før den helles over på brukte eikefat av respektabel størrelse, der den modnes ytterligere 3 â 4 mnd før den tappes på flaske. En tønne åpnes, vi stikker fingrene nedi, og kan bekrefte at resultatet er utmerket.
Som alltid på destilleribesøk er det et høydepunkt å komme til hallen med pot stills. Det er noe sakralt ved det, og intet unntak hos Macallan. Gjennom de store vinduene i destilleringshallen skimter vi åsene på den andre siden av elven Spey. Solen står lavt på himmelen denne sene høstdagen, og solstrålene treffer de små destilleringskjelene. Hele rommet lyser rødgyllent, øyeblikket er magisk! Det er for øvrig kjelene hos Macallan som er avbildet på den skotske tipundseddelen. Det destilleres for full maskin, og det er ubehagelig varmt i rommet. Lydnivået er høyt, kjelene brøler, det lyder akkurat som når man står ved en frådende foss. Det er wash stills som skaper bråket, disse varmes opp med gass fra Nordsjøen. Spirit stills bruker dampkveiler.
Som så ofte ellers er det forbud mot å fotografere innendørs, da det er stor ekplosjonsfare pga alkoholdampen. Dette er et tilbakevendende tema på turene, og vi lurer på om det har noe for seg, eller om det bare er for å være vanskelig. Men Macallan er seriøse på dette og sikkerheten generelt, destilleriet har like streng internkontroll som et middels atomkraftverk. Fotografer som ønsker å ta bilde må ha en skriftlig garanti på fem millioner pund, og Onlymalts er ikke der riktig ennå. Og eksplosjonsfaren er visstnok reell. En gang var det en fotograf som tok bilde i et modningslager, der luften som kjent er stinn av alkoholdamp. Man fikk en støkk da en skjelvende og svak blå ild spredte seg fra blitzen og innover langs radene av whiskyfat.
Veldedighetsfond
Et prisverdig tiltak destilleriet ikke snakker så mye om er The Robertson Trust, et veldedig fond som deler ut 7,5 millioner pund årlig, til gode formål som redningsskøyter og ungdomsarbeid. Fondet ble startet av søstrene Robertson, de arvet destilleriet i 1959, og var opptatt av å bevare selskapets uavhengighet. Storkapitalen siklet etter å kjøpe dem ut, brennevinsfirmaene Seagram og Bronfman gjorde iherdige forsøk. âDere vet ikke hvor mye penger vi snakker om!â fortalte Bronfman under et møte. Han skjøv en sjekk over bordet, søstrene så på den, nikket imponert, skjøv den tilbake og fortalte at Macallan ikke var til salgs for noen pris. Macallan var familieeid frem til 1996, da det ble kjøpt opp av Highland Distillers og Suntory, noe som skapte mye oppmerksomhet. Fra 1999 heter eieren Edrington Group, disse eier også Highland Park.
Willie the Gillie
Det blir en kjøretur rundt eiendommen, som er av den store sorten, 370 mål. Macallan driver også gårdsbruk, de har kuer, Highland Cattle-sorten, du vet, de med Beatles-looken. De dyrker deler av kornet de trenger på eiendommen, de driver med skogbruk, og har plantet flere tusen eiketrær på eiendommen, bl.a nedover mot elven. Du kan for øvrig kjøpe et av disse, det vil si du betaler for å få en liten navneplakett festet til treet. Da får du også en egen whiskyflaske, en spesialutgave de kaller Woodland Estate, til 95 pund. Vi blir fortalt at destillerinavnet skriver seg fra Mac, som betyr âflat, rik jordâ og Aillan, en lokal helgen.
Nede ved elven Spey møter vi viltvokteren, the gillie. Han heter Willie. Han har en liten koie ned ved elven Spey, og er den som tar seg av prominente gjester, når de ønsker å fiske. Macallan eier et langt stykke av det som er en av verdens beste lakseelver. En pumpestasjon ikke langt unna forteller oss at det er herfra Macallan henter prosessvannet destilleriet bruker.
Nytt eikefatsmuseum
I et tidligere lager har Macallan laget et museum som viser hvordan eikefatet blir til. Dette har man sett tidligere, men aldri før har jeg sett en mer forseggjort og påkostet presentasjon av temaet, og viser bare hvor stor vekt Macallan legger på eikefatet. Her gås det grundig til verks, og Macallan klarer faktisk å gjøre temaet interessant. Forskjellene mellom europeisk (quercus robur) og amerikansk eik (quercus alba) forklares og synliggjøres. Artig er det også å se bilde av et tusen år gammelt eiketre, og lese at da dette treet var ungt, så var Macbeth konge i Skottland og trykkekunsten ble utbredt â i Kina! Vi lærer at det finnes over 600 ulike eikesorter, og selvsagt får vi se hvordan selve eiketønnene blir laget. Vi får høre at de amerikanske eikefatene demonteres før de fraktes til Skottland, og settes sammen igjen, men da med noen flere staver, slik at fatene blir større.
En liten bonus på museet er en samling store glasskolber, med essenser av alle de duftene som maltwhiskyen fra Macallan inneholder: Frisk frukt, eple, sitrus, sjokolade, krydder, tørket frukt, vanilje osv. Destilleriet har samarbeidet med et sveitsisk parfymefirma, Videubin, for å lage disse aromaflaskene, og det er fritt frem for alle å lukte, ganske morsomt.
Macallan tøyser ikke med f.eks cognacfat eller rødvinsfat. Macallan har aldri vært fristet til å prøve seg på andre fattyper, og tror folk blir forvirret når det blir for mange varianter fra et enkelt destilleri. De er stolte av den nye Fine Oak-serien, og særlig stolte er Macallan av serien Fine & Rare, årgangsmaltwhiskyer som tappes for hånd. Den eldste varianten er fra 1926, den har en etikett som er designet av samme karen som lagde coveret på Beatlesâ legendariske âSergeant Pepperâ. Artig liten detalj.
Tidligere artikler om The Macallan:
Speilvendt? - Macallans lett pinlige logobrøler
Musikkrommet - Macallans absurde pussighet
Intervju - Brand Ambassador Caspar Macrae
Macallan - Destilleriet med flest pot stills
Macallan på Vinmonopolet:
Macallan 12 - Fine Oak (varenr 7600, kr 499,-)
Macallan 18 - Fine Oak (varenr 43080, kr 990,-)
Macallan 25 - Fine Oak (varenr 43081, kr 2190,-)
Macallan 30 - Fine Oak (varenr 42951, kr 3270,-)
Macallan - Eilan Gillan Single Cask 1990 (varenr 20421, kr 650,-)
Macallan - alc-hem-ist, 14 years old (varenr 44924, kr 639,-)
Macallan - Old Malt Cask, 21 years old (varenr 44306, kr 1495,30)
Macallan - Duncan Taylor, NC2, 12 years old (varenr 56815, kr 540,-)
Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet.
All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.
