Oslo Whiskyfestival 2008 - Festivalrapport
Nok en whiskyfestival er over, da er det tid for en liten oppsummering. Hva skjedde, hvem var der, hvem snakket med hvem, og var det noen saftige skandaler?
11.11.2008
Tekst:
Arnt R. Steffensen
Det var litt usikkerhet i forkant av årets festival. Helsedirektoratet var på krigsstien, informasjon om festivalen ut til publikum var høyst sparsommelig, masterclassene fyltes tregt opp i forhold til tidligere år. Hvordan ville det bli, visste folk i det hele tatt om festivalen denne gangen, siden den hadde ligget lavt i terrenget? Ville kanskje bare den harde kjernen entusiaster komme? Selv diskusjonene og ryktebørsene på de ulike whiskyforumene var lunkne i forhold til tidligere år. Var whiskyinteressen litt på hell?
Alle bekymringer ble gjort til skamme! Tallenes offisielle tale er 1432 besøkende, en økning på formidable 40 prosent fra 2007. Selv om lokalene var betraktelig større enn ved tidligere festivaler, var det likevel sild-i-tønne-tendenser til tider. I en eksklusiv kommentar til Onlymalts meddeler Chris: ”Wow!”
Festivalområdet var i år fordelt på to etasjer i Ingeniørenes Hus i Vika, en stor sal i annen etasje og en litt mindre sal nede i kjelleren. Ved festivalstart antydet et par av kjellerimportørene at de nok helst ville vært oppe i hovedsalen, der det sannsynligvis ville være mer temperatur. Det fikk de helt rett i, veldig høy temperatur ble det. De virket imidlertid mer og mer fornøyd over sin kjellertilværelse etter hvert som festivalen skred frem, for mens det ble mer og mer ubehagelig varmt oppe i hovedsalen, var det behagelig og svalt i kjelleren.
Hvordan oppsummere en festival?
Det er så mange aspekter rundt en whiskyfestival, én ting er whiskyen i seg selv, det er artig å gå rundt som i en godtebutikk og velge ut godsaker man kanskje aldri har hørt om, men vel så givende er det sosiale. Å gå rundt og snakke med folk, treffe kjenninger du kanskje bare ser den ene gangen i året, utveksle inntrykk med andre hardcore-whiskyfans (de kjennes igjen ved at de går rundt med Moleskine-notatbok), slarve litt med importørene, finne de små overraskelsene, la deg begeistre av noe du virkelig ikke trodde du ville la deg begeistre av, samt glede deg til en masterclass, der du får anledning til å sette deg ned litt.
Det vil være meningsløst å begynne å ramse opp hvilke whiskyer som fantes rundt omkring, selv om noen stakk seg mer ut enn andre. Personlig ankom jeg festivalen med en idé om at jeg skulle gå fornuftig til verks, ikke gå rett på røykwhiskyene, heller spare dem litt, og konsentrere meg om de litt mer elegante og forsiktige maltwhiskyene først. Jada…
Anbefalingsmetoden
Det skar seg allerede fra start. Jeg hadde ikke engang kommet inn i lokalet før en eller annen grep tak i meg og sa at jeg MÅTTE sikre meg Laphroaig 25, mens det ennå var noe igjen av den. Dermed var opplegget spolert, hvis man kan bruke det begrepet om noe så snasent som en 25 år gammel Laffe! Det slår meg forresten i etterkant at veldig mange whiskyer som jeg smakte på festivalen var av typen ”Du er bare nødt til å smake på den der borte!”
Det kan selvsagt hevdes at jeg burde laget en ordentlig plan og holdt meg til den, ikke latt meg påvirke av andre, men nå hadde jeg av ulike årsaker ikke laget meg en plan. Whisky er dessuten en usedvanlig kontaktskapende drikk, der man plutselig utveksler synspunkter med vilt fremmede mennesker, og det var egentlig veldig hyggelig å smake whisky på den måten. Festivalmåten framfor noen!
Mange av importørene hadde fått fint besøk, og hadde hentet inn storkanoner fra sentrale strøk. Annabel Meikle fra Glenmorangie, Mackmyra var der, Ichiro Akuto hadde kommet helt fra Japan, Marcin Miller, Halvor Heuch fra Arcus (dog tross alt mest kjent for akevitt), kule Nick fra Morrison-Bowmore (med det mest gjennomførte antrekket), representanter for Berry Bros og Duncan Taylor – listen var lang. Artig å rusle rundt og slå av en prat med dem, og det er noe spesielt å bli servert en whisky fra en som faktisk har vært med å lage den, eller valgt ut det aktuelle fatet.
Og apropos valgt ut: Nytt av året var en egen festivalwhisky, som festivalgeneral Chris selv hadde smakt seg fram til, en Glengoyne single cask, modnet 11 år på bourbonfat. En deilig sak som det er tappet 339 flasker av, og som finnes på bestillingsutvalget til en egentlig ganske hyggelig pris. Festivalwhiskyoppskjenkingsansvarlig var for øvrig Ragnhild fra våre venner i NMWL.
Årets festivalvinnere:
Prisene det var mest spenning til var selvsagt Oslo Whisky Festival Pris. Det var to priser som skulle deles ut til personer/institusjoner som har gjort en bra innsats for whisky i Norge. I år gikk prisene til whiskybartender Amund på Jekyll’s i Oslo, og til Grand Hotel Bar i Bergen. En ting er det gode whiskyutvalget på stedene, men det som ble fremhevet var disses fremragende kunnskap om whisky og evnen til å formidle dette til et stadig voksende publikum. Onlymalts gratulerer og applauderer!
Publikumsprisene:
Skotsk Single Malt 12 år og yngre: Ardbeg Renaissance
Skotsk Single Malt over 12 år: Port Ellen 1982 (Berry Bros. & Rudd)
Blended Whisky: Black Bottle
Whisky fra andre land: Karuizawa 1973 Martin’s selection
Litt senere på kvelden var det tid for festivalkro på Jekyll’s. Her fikk Chris Maile også en pris, da han ble slått til Ridder av Den Gylne Pot Still av et tverrsnitt av norske whiskyentuasiaster, for sin årelange innsats for å øke whiskyinteressen i Norge, og for innsatsen med å lage festival. Hvis noen fortjener en whiskypris, så er det ham!
Skandalene
Og skandaler? Egentlig ikke, kjedelig festival sånn sett, det nærmeste var vel noen glass som gikk i gulvet, og de involverte ble ordentlig lei seg. Rart med det, hvis man skulle ta utgangspunkt i whiskyens generelle image, som utenfor maltwhiskykretser fortsatt er litt lurvete, så skulle man jo tro at en whiskyfestival burde være full av ravende fulle skinheads som knuser inventaret og ypper til bråk. Men nei, Oslo Whiskyfestival er en snill festival. Selv arvetanter og bestemødre ville kost seg. Hyggelige mennesker overalt, ikke noe tøys eller tull, en begeistret stemning som preger hele lokalet, og ingen som ble overdrevet tilsjasket av forfriskningene. Rett og slett koselig var det!
Vi gleder oss allerede til neste år!
Klikk her for bilder fra festivalen.
Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet.
All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.
