Søk i artiklene

Onlymalts mothballed
”It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity…”

01.04.2009
Tekst: Arnt R. Steffensen Foto: Øystein T. Berntsen

Tre unge, entusiastiske og ikke minst usedvanlig charmerende gentlemen med en felles fascinasjon for skotsk maltwhisky startet i 2003 en tøysete liten nettside om maltwhisky på verdensveven, i et anfall av uformell formidlingsglede, eventyrlyst, et oppriktig ønske om å ha det moro, og sannsynligvis mangel på noe bedre å gjøre. Sammen moret vi oss med å drikke whisky, samt å mene vidløftige ting om temaet i skriftlig form. Vi reiste på farefulle ekspedisjoner til Skottland, og skrev om våre dramatiske opplevelser når vi kom velberget hjem. Onlymalts er stolt over at det har forekommet tildels oppsiktsvekkende få skader på våre ekspedisjoner, noe som selvsagt skyldes god planlegging og ikke så rent lite flaks; å møte den skotske lokalbefolkningen på slitne puber i sene nattestimer kan være en risikabel øvelse.

Vi hadde i starten ikke regnet med at andre enn overbærende venner og den nærmeste familien av ren høflighet ville titte innom siden (”Jada, den er kjempefin, kom og spis nå.”), som var sterkt preget av skråsikkerhet og muntre spissformuleringer. Stor var forbløffelsen da vi plutselig skjønte at folk vi ikke engang kjente var innom på jevnlig basis og leste det vi liret av oss, og til og med hadde meninger om det. Noen ganger til og med ganske sterke meninger, som vi med opptil flere hevede øyenbryn etter hvert erfarte.

”It was the season of Light, it was the season of Darkness,”
Da vår whiskyinteresse ble vekket på 90-tallet, var bar- og polhyllene i Norge så tomme for whisky at selv innbitte avholdsmenn fra Vestlandet ristet bedrøvet på hodet. Rett nok hadde serien Classic Malts kommet til Norge og gjort whiskytilværelsen litt mer interessant, men utover dette, noen daddelaktige blends, en Glenfiddich her og en Highland Park der, så var det ikke så meget å snakke om. Etter å ha kikket i whiskybøker, der man så hva som fantes i det forjettede land tvers over Nordsjøen, så opplevdes utvalget i Norge som deprimerende.

Men ting begynte å røre på seg. Onlymalts kontaktet importørene, skrøt på oss en masse lesere og påvirkningskraft, kom med skråsikre og presumptivt innsiktsfulle analyser om at det absolutt burde være marked for å ta inn den og den whiskyen, og skrev så om dette på nettsiden med bred pensel, store bokstaver og bilder av whiskyflasker tatt fra artige vinkler. Etter hvert kom det flere og flere whiskynyheter i polhyllene, og i dag er det en fryd å være whiskyentusiast i Norge.

Den litt rufsete 2003-utgaven av Onlymalts ville høyst sannsynlig glatt tatt hele æren for denne prisverdige utviklingen. 2009-utgaven derimot, eldre, modnere og mer nyansert, nøyer seg i all beskjedenhet å konstatere at da vi startet opp for seks år siden fantes det kun en håndfull whiskyer på polet. Når vi etter seks år med informasjonsarbeid og målrettet lobbyvirksomhet legger inn årene og planlegger å nyte vår opium ;-), arrangeres det whiskyfestivaler over hele landet, det er whiskyklubber og whiskybarer på hvert et gatehjørne, og det finnes så mange hundre maltwhiskysorter i polhyllene at selv ikke den mest dedikerte entusiast makter å holde oversikt. (Den oppmerksomme leser vil observere at Onlymalts her på ingen måte tar æren for utviklingen, men setningsoppbyggingen og argumentasjonsrekken gjør at mindre oppmerksomme lesere vil tolke det slik, noe som selvsagt er meningen.)

“It was the spring of hope, it was the winter of despair,”
Disse årene i whiskyforkynnelsens tjeneste har brakt oss mange gleder, og mye god whisky. Men whisky dreier seg om mennesker, og det er her vi har de beste minnene: Vi har møtt, blitt kjent med og satt pris på usedvanlig fabelaktige mennesker, både her hjemme og i Skottland. Arrangøren av Oslo Whiskyfestival, Chris Maile, fortjener å nevnes i en egen setning, ham har vi lært mye av, ble både overrasket og rørt over å få pris for nettsiden på Oslo Whiskyfestival i 2007, og synes fremdeles det er artig å oppleve ham i fri dressur på smakinger. Vi nevner også whiskyambassadører, små og store importører, destillerisjefer og ansatte i Skottland, sjelefrender og ildsjeler innen whiskynytelse, skotske landsbyoriginaler samt en og annen ondsinnet bartender.

Vi har fått innpass på tallrike destillerier, og på beste måte forsøkt å videreformidle de inntrykk vi har sittet igjen med til våre ærede lesere, selv om det slett ikke er enkelt, på den beskjedne måten som jo alltid har kjennetegnet Onlymalts, å beskrive den uforstillede gleden man opplever, når man i øyekroken skimter en gruppe amerikanere som blir dyttet bryskt rundt forbi, mens man selv mykt geleides til en dertil egnet spindelvevbefengt krok på modningslageret, der man får smake maltwhisky rett fra et støvete eikefat, servert i et møkkete glass, der lagerarbeideren kun gjør et halvhjertet forsøk på å børste vekk den verste skitten med ermet. Slikt er barnslig moro, og fyller oss samtidig med en sjelden følelse av ydmykhet, samt takknemlighet overfor de utrolig hyggelige menneskene vi har møtt disse årene, som har beriket vår tilværelse på denne måten.

”We had everything before us, we had nothing before us,”
Så hvorfor avslutte et vellykket konsept? Det hadde selvsagt vært moro å kunne påberope oss en eller annen saftig splittelse eller krangel i Onlymalts. Men akk, det er ikke så dramatisk. Livet kom rett og slett antydningsvis i veien, plutselig var det endringer i livssituasjonen, flere av oss fikk nye jobber, for dette er i motsetning til hva man kanskje skulle tro, ikke vår hovedgesjeft. Dette tok tid og krefter, som gjorde at det ikke ble nok overskudd til å holde seg tilstrekkelig oppdatert, dra på smakinger, skrive artikler og holde siden fri for snusk og fanteri. Siden vi kun er tre stykker, så ble vi sårbare. Nettsiden har vært under enhver kritikk det siste året, vi har vært fullstendig klar over det. Etter mange tåra & tunge stunde tar vi konsekvensen av dette, og i god (eller kanskje heller dårlig) whiskytradisjon legger vi Onlymalts i møllpose.

Vi kommer til å la siden, med artikler og slikt, være der ute på verdensveven, for tilfeldig forbipasserende som ønsker å lese innsiktsfull og dypsindig sakprosa om destillerier, produksjonsprosesser og andre sterke meninger, men det kommer ikke til å skje noe på siden med det første. Forumet forsvinner imidlertid relativt usentimentalt, sannsynligvis til stor sorg for de tallrike leverandører av Viagra og andre eksotiske hobbyfotografer der ute, som fant stedet naturlig og velegnet til å legge ut sine små bidrag til allmennheten.

“We were all going direct to heaven, we were all going direct the other way,”
Kjære lesere: Selv om vi nå putter Onlymalts i møllpose, så vil vi ikke slutte å drikke whisky. Det ville overraske meg. Dere skal ikke se bort ifra at vi møtes på en og annen obskur hovedstadspub (da det er her vi bor) med adekvat whiskyutvalg med ujevne mellomrom. Og garantert på Oslo Whiskyfestival.

Og med dette gjenstår det bare å si: Det har vært moro! Skål, takk for følget, og takk for oss!

Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet. All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.