Burns' night – Skottlands andre nasjonaldag
25. januar er det tid for sau, whisky og høylytt sang. Det kan høres ut som en vanlig norsk rølpefest, med det er bare skottenes høytidelige feiring av Burns' night.
25.01.2007
Tekst:
Bjørn Skauge
Opprinnelig publisert 17.01.2006.
25.januar feires Robert Burns med Burns’ supper i tusenvis av lokaler over hele verden. Alle med tilknytning til Skottland, til skotsk kultur og tradisjon, og alle som liker skotsk drikke samles i lystig lag. Det synges tradisjonelle skotske sanger til lyden av sekkepipe, man spiser saueinvoller kokt i sauemage, og man drikker massevis av whisky. Dette høres ut som årets høydepunkt, men hvorfor gjør man dette? Hvem var denne Burns?
Den Store Nasjonalpoeten
Robert Burns (også kjent som Rabbie Burns, Robbie Burns, The Bard) er en stor legende i Skottland, det er skottenes store nasjonalpoet og låtskriver, og han har hatt stor betydning for den skotske kulturen. Burns ble født 25.januar 1759 og var den eldste av en søskenflokk på syv. Foreldrene var fattige bønder, og hele hans oppvekst var preget av fattigdom og hardt arbeid. Bare 15 år gammel skrev Burns sitt første dikt, ”My Handsome Nell”, og en ny nasjonal helt hadde tatt sitt første skritt. Etter omtrent 10 år med diktskriving på fritiden ble han overtalt av broren sin til å samle diktene. Diktsamlingen vekket interesse hos en lokal trykker i byen Kilmamock som bestemte seg for publisere den. Samlingen ble fort en stor suksess og Robert ble kjent over hele Skottland på kort tid. Like etter stiftet han bekjentskap med James Johnson, som delte hans interesse for gamle skotske viser, og sammen begynte de arbeidet med samlingen ”The Scots Musical Museum”. Foruten å bare samle viser, snekret også Burns noen låter selv og endte opp med å bidra med så mye som en tredjedel til samlingen på 600 viser.
De mest kjente visene av Burns er Scots Wha Hae, som lenge fungerte som Skottlands uoffisielle nasjonalsang, og Auld Lang Syne – sangen som visstnok svært få kan. Den synges på nyttårsaften i England, USA, Australia, New Zealand og Canada, men den blir sjelden sunget riktig. Enkelte linjer blir byttet ut med linjer Burns aldri skrev og etter første vers blir det mye mumling. Tittelen betyr ”times gone by” på tradisjonell engelsk og er en hyllest til fortiden og en hilsen til fremtiden. Vi har klart å anskaffe en liten lydsnutt av låta og du kan klikke her for å høre hvordan den går.
1700-tallets popstjerne
Burns var allsidig og diktene hans kunne være nasjonalromantiske, politiske eller patriotiske. Han skrev om klasseforskjeller, kjønnsroller, seksualitet, og kulturell identitet, og han var en stor inspirasjon for forkjemperne for liberalismen, sosialismen og skotsk selvstyre. Burns var direkte og ærlig, han trodde på den enkeltes frihet og like rettigheter for alle, og da han skrev om små lokale hendelser kunne de lett tolkes på et globalt nivå. Det sies at Burns ble mer populær etter sin død, men han oppnådde høy status og sosial anerkjennelse i de årene han holdt på. Da han døde bare 37 år gammel, møtte 10 000 fans opp til begravelsen og siden ble fødselsdagen hans feiret med det som skulle bli en stor, skotsk tradisjon – Burns’ night.
Burns’ Supper
Burns’ night er en markering til ære for den store poetens liv, sjel og hans verker, og med markeringen hører Burns’ supper til. Markeringene kan variere fra de helt dølle og formelle tilstelningene til de mer uhøytidelige og løsslupne festene (skulle vel være unødvenig å påpeke hva vi foretrekker), men noen fellestrekk er det. Haggis og whisky må være med, og det blir ingen ordentlig Burns’ supper uten sekkepipe og litt diktlesning. Utover det kan du gjøre hva du vil og det har overhode ingenting å si hvor mange som er med. Du kan invitere over noen gode venner og holde begivenheten hjemme i din egen stue, eller du kan slenge deg med på noen av de større og organiserte markeringene.
Bææ
Foruten whisky, spiller haggisen en stor rolle under begivenheten. Haggisen kan vel sies å være skottenes grillpølse. Det smaker som en godt krydret og kornete kjøttdeig og den serveres med kålrabistappe og potetmos. Det er kanskje ikke så lett å få tak i ferdiglaget haggis her i landet, og for å hjelpe våre lesere med en vellykket feiring, så har vi lagt ut en oppskrift her. I utgangspunktet så kan nok haggis virke litt...eh, spesielt, men det er ikke så ille – æresord. Visste du forresten at den amerikanske regjeringen har erklært at sauelunger ikke egner seg for menneskelig konsum, og at det derfor er forbudt å importere haggis i USA?
Nok om sau, tilbake til Burns. Det er kanskje vanskelig for oss å forstå hvor stor betydning The Bard har for skottene. Er det deres Ibsen? Eller Hamsun? Vel, vi vet at det finnes statuer av han i Ayrshire, Edinburgh, Aberdeen, Glasgow, London, Sydney og Montreal. En forstad i New York er oppkalt etter han, den britiske jernbanen oppkalte et damplokomotiv etter han og Arran har en egen Robert Burns whisky. Nei, det ser jaggu ut til at han danker ut både Ibsen og Hamsun. Kanskje en mutasjon av Alf Prøysen, Ivar Aasen og Jokke kunne tangert Roberts storhet? Uansett, denne skotten har sin egen nasjonaldag! Derfor samles vi den 25.januar (eller lørdagen etter), og gauler ut av full hals:
O Whisky! soul o' plays and pranks!
Accept a bardie's gratfu' thanks!
Tips oss gjerne dersom du vet om noen som arrangerer Burns’ night i ditt distrikt. Har du deltatt på Burns’ night tidligere? Vi vil gjerne høre fra deg på forumet vårt.
Dersom du vil lese mer om Robert Burns, eller bla gjennom noen av diktene hans, kan du klikke deg inn på www.robertburns.org.
Har du lyst til å svinge deg litt på dansegulvet i løpet av kvelden, kan vi anbefale The Real McKenzies’ hyllest til Robert Burns, ”Pissed Tae Th' Gills”. Fås kjøpt på play.com .
God feiring!
Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet.
All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.
