Onlymalts presenterer irsk whiskey
Irene feirer St.Patrick´s Day 17. mars, og onlymalts gjør et storslagent unntak fra normalt gjeldende regler, og gir en småseriøs innføring i irsk whiskey.
17.03.2008
Tekst:
Arnt R. Steffensen
Publisert første gang 2006-03-16.
Irland og Skottland har i århundrer kranglet om hvem som først lagde whisk(e)y. Rett nok er det skottene som har det første skriftlige beviset, men det er i dag en generell stilltiende enighet om at irene var først ute, selv om du aldri vil få en skotte til å gå med på dette. Vi kan imidlertid spørre oss hvorfor skotsk whisky har verdensherredømme, og ikke den irske. Onlymalts´ institutt for historiske studier har sett på saken.
Den irske whiskeyhistorien servert i et avsnitt
Henrik II av England invaderte Irland i 1170, og stiftet bekjentskap med et brennevin som var av det kraftige slaget, uisge beatha, et håpløst ord, som ble forenklet til whisk(e)y. Teorier går på at munker innførte destilleringskunsten allerede på 500-tallet. På 1700-tallet hadde irsk whiskey sin gullalder, med over 2000 destillerier. Etterhvert begynte irene å emigrere, spesielt til Amerika, og bestilte store mengder whiskey fra hjemlandet. Whiskeynæringen hadde glade dager, de eide verdensmarkedet, før ting gikk rett til helvete. Forbudstiden gikk hardt ut over irsk whiskey, og det hjalp ikke nevneverdig at dette foregikk samtidig som den irske frigjøringskrigen og borgerkrigen. England stoppet i den forbindelse all import av irsk whiskey, næringen lå tilslutt med brukket rygg, og verden lå åpen for skotsk whisky. Det var ikke før på 1960-tallet de irske destilleriene igjen klarte å gjenerobre markedsandeler, da de gjenværende destilleriene slo seg sammen i Irish Distillers Group.
Den irske whiskeystilen
Irsk whiskey skiller seg fra den skotske whiskyen ved at kornet ikke røykes ved maltingen, man bruker varm luft. Irene har en spesiell måte å lage whisky på, ofte brukes noe de kaller pure pot still, som betyr at de blander maltet og umaltet bygg, før de setter igang med meskingen og gjæringen. De destillerer dessuten tre ganger, noe som gir whiskeyen en lettere karakter. (Skottene sier ondskapsfullt at irene må destillere tre ganger fordi whiskeyen er så vond, mens irene svarer at skotsk whisky er så vondt fordi de bare destillerer to ganger.)
Det er et paradoks at mens Skottland har nesten 100 destillerier, finnes det kun tre igjen i Irland, til tross for at disse tre lager et trettitalls ulike whiskeyer.
BUSHMILLS
Bushmills er verdens første legale destilleri, og dermed en av kandidatene til den prestisjetunge tittelen ”Whiskyproduksjonens vugge”. Lisensen fikk de av engelske kong James i 1608, men hevder imidlertid at de har laget whiskey helt siden 1276. Vi befinner oss i Nord-Irland, helt i nord, i en liten kystlandsby som heter Bushmills, litt nord for Londonderry. Vi ser sørover mot Irland og østover mot Skottland, destilleriet har føtter i begge leire.
Destilleriet skiller seg ut fra de andre irske ved at de har spesialisert seg på single malt whiskeys, som kommer i en rekke utgaver, men de trippeldestillerer på vanlig irsk måte. Hos Bushmills blir alt bygget maltet. Maltwhiskeyene er av den bløte, fruktige sorten, og er kjernen i alle destilleriets whiskeyer, Bushmills hevder malten gir whiskeyene en kraftigere og varmere smak. Kjelene Bushmills bruker er forholdsvis små sammenlignet med de øvrige irske destilleriene.
Man kan spørre seg hvordan Bushmills overlevde da den irske whiskeyindustrien gikk nedenom på begynnelsen av 1900-tallet, den gang så mange, mange destillerier gikk dukken. En sunn økonomistyring forklarer mye, samt destilleriets evne til hele tiden å tilpasse seg kundenes smak, samtidig som dette ikke gikk ut over kvaliteten. Bushmills overlevde på det beviselig geniale konseptet ”Give the people what the people want”.
Bushmillsserien består av blenden Bushmills Original, den legendariske blenden Black Bush, 10 year Old Single Malt, 16 year Old Single Malt (lagret på tre ulike fat) og 21 year Old Single Malt.
MIDLETON
Det er ikke være lett å være whiskyskribent. I et oppsiktsvekkende seriøst forsøk på researcharbeid lette jeg etter informasjon om whiskeyen Jameson på internett, og kom til en interessant nettside med en naken dame ved navn Jenna Jameson. Hun hadde ingenting med whiskey å gjøre, men det virket som hun var hyggelig likevel.
Jameson er verdens bestselgende irske whiskey, og i sterk vekst, men i motsetning til hva mange tror, er ikke Jameson lenger et destilleri, det er kun et av mange merker i destilleret Midleton sitt sortiment. Rett nok var Jameson et ærverdig destilleri for mange år siden, etablert i 1780 i Dublin, men all produksjonen foregår idag hos Midleton, som ligger noen kraftige steinkast fra Cork, helt sør i Irland.
Paddy
Midleton har verdens største pot still, et uhorvelig beist av en kjele, bygget i 1825, som rommer svimlende 152,966 liter... I tillegg til Jameson-serien lager Midleton også Powers og Tullamore, Murphy´s samt Paddy. (Her legges objektiviteten tilside et lite øyeblikk: Paddy er kanskje den verste whiskeyen undertegnede har smakt i hele sitt syndige liv. Normalt blir en whisk(e)y bedre etterhvert som man kommer lenger ned i flasken, men Paddy blir bare verre for hver slurk!!! Sånn! Godt å få det ut.)
En røverhistorie forteller om en gang eieren av Hennessy besøkte Irland. Hennessy er det største cognachuset i Frankrike, og selskapet har irske aner. En liten kulturkollisjon fant sted under en middag. Hennessy tilfredsstilte alle de fordommer en ire måtte ha vis-à-vis en halvsnobbete franskmann, irene er som kjent litt mer uformelle i stilen. Etter middagen ble Hennessy spurt om han ville ha en liten avec, hvorpå han takket høflig ja, og sa en smule nedlatende til kelneren at han kunne servere det han fant passende for anledningen. Kelneren kom med en støvete karaffel, skjenket opp et glass med det alvor stunden krevet, og spurte litt senere Monsieur Hennessy hva han syntes. Jo, Hennessy var fornøyd, og lurte litt nysgjerrig på om dette kunne være en 1893 Grande Champagne Cognac, før han fikk opplyst at det var en 12 år gammel Jameson.
COOLEY
Det siste irske destilleriet Cooley ble grunnlagt så sent som i 1987, og ligger ved kysten helt oppe ved grensen mot Nord-Irland. Destilleriet ble tidligere brukt til å lage alkohol til bruk i bensin, med poteter som råmateriale (dette var vel strengt tatt ikke noe kompliment til vår hjemlige akevittnæring). Destilleriet har Tyrconnell, Kilbeggan, Inishoven i porteføljen, samt en litt uvanlig røyk- og torvpreget whiskey, Connemara.
Irish coffee
På en dag som denne virker det riktig å servere en Irish Coffee. De fleste kjenner konseptet, men ikke så mange får den servert på korrekt vis. Ingrediensene er whiskey, kaffe, brunt sukker og krem. Meget enkelt, men akk så vanskelig. At whiskeyen skal være irsk tør være kjent. Røkt skotsk whisky hører ikke hjemme her. Til et voksent kaffekrus har vi følgende mål: 5 cl irsk whiskey, 2 ts brunt sukker og ca 2 dl nytraktet, varm og sterk kaffe. Dette røres sammen, før lettvispet kremfløte helles i et centimetertykt lag over kaffen. Kremen skal være litt flytende, og slett ikke fra spruteboks. Sugerør er en misforstått danskebåtskikk, hele poenget er at kaffe- og whiskeyblandingen skal drikkes gjennom kremen.
Baileys
Når vi nå først er inne på krem, kommer vi ikke utenom Baileys. Baileys er verdens mest populære likør, og består i all enkelhet av irsk whiskey og fløte fra 40 000 lykkelige irske kuer. Likøren er så populær at over 50 % av all irskprodusert whiskey går inn i Baileys, samt nesten 5 % av den irske melkeproduksjonen.
Så til alle maltwhiskyvenner: Denne ene dagen i året skal vi være litt modige og fordomsfrie, vi tar mot til oss, og skjenker oss opp en dugelig stor irsk whiskey, med en god og kald Guinness ved siden av. :-)
Slainte!
Copyright 2008, onlymalts.com
Alt innhold, alle artikler og bilder er opphavsrettslig beskyttet.
All uautorisert kopiering eller gjengivelse vil medføre inndynking av cask strength cognac og påfølgende ildpåsettelse.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å benytte noe.
